Nå har jeg lest videre i boka. Den delen jeg leste handlet om hvor godt hovedpersonen Dopler liker å sykle. Han fortalte om hvordan han suste gjennom byen forbi bilene på sykkelen sin i rushtiden, og om hvordan han kjeftet på de som kom i veien til han. I resten av delen fortalte han om en gang han krasjet da han syklet i skogen. Dette krasjet fikk han til å glemme alle problemene han hadde, og alt han skulle gjøre. Det eneste han tenkte var på faren hans som nettopp hadde død og som han aldri hadde kjent.
1 comment:
Er dette spennene å lese - eventuelt hvorfor/ hvorfor ikke? Erlend Loe skriver litt spesielt, og det er alltid moro å forsøke å finne ut hvorfor dette er bra å lese.
Post a Comment